|
- BILDE - Plutselig banket noen kraftig på ytterdøren. Arne satte seg opp i sengen med et rykk og sa høyt: "Hvem kan nå det være?". Et raskt blikk på vekkerklokken fortalte at den bare var halv syv. Mens han søvnig gned seg i øynene, klatret han ut av sengen, og ristet smulene fra pyjamasbuksen. Han skyndte seg ned loftstrappen, åpnet døra og smilte mot verden utenfor. - BILDE - "Arne Sirius?" spurte en postmann. "Javisst" svarte Arne. "Spesiallevering til deg. Vennligst skriv under her". Arne, som fremdeles var litt søvnig, tok imot papirene, og skrev navnet sitt der postbudet pekte med tommelen. "Takk skal du ha. Ha en god dag!" sa postmannen... Og før han visste ordet av det, hadde postmannen klatret opp på sykkelen, og forsvunnet rundt hjørnet. Tilbake stod Arne, og så ganske forvirret ut, med en stor og merkelig pakke ved siden av seg.. Arne overveide å gå tilbake til den varme sengen sin, men bestemte seg istedenfor å kle på seg og lage litt urtete. En halv time senere satt han ved kjøkkenbordet med en kopp peppermyntete foran seg... Han lurte veldig på hva som kunne være inni i pakken og hvem i all verden det var som hadde sendt den til ham... - BILDE - "Hmm.. Jeg lurer på hva det kan være?" undret Arne. "Kanskje et piano?" ... nei.. litt for liten, og ikke riktig form, og dessuten kunne han ikke huske å ha bestilt noe piano!. "Kanskje det er nye bøker fra bokklubben min?". Han hadde egentlig avbestilt medlemskapet i klubben for noen måneder siden, men de fortsatte likevel å sende ham bøker hver måned. "En ny sofa?" Arne gikk inn i stuen der pakken stod, og satte seg forsiktig på den. "Au!" sa pakken, og Arne hoppet høyt, så overrasket ble han. "Hvem sa det?" spurte Arne. Han kikket rundt seg før han skjønte at lyden måtte ha kommet fra inne i pakken. Så skyndte han seg å åpne den, og før han visste ordet av det, stod en liten elefant der foran ham!! "Hvem er du, og hva gjør du her?.. og.. og.. hvorfor.. og.. og.. hvem sendte deg?" stammet Arne, som nå virkelig var forvirret, spent og noenlunde nervøs. (Han hadde jo aldri hatt en elefant i stuen sin før!) - BILDE - "Jeg heter Mtoto" pep elefanten, som begynte å venne seg til å stå riktig vei. "Jeg ble stjålet fra moren min av noen fæle menn som bandt meg fast og sendte meg langt avsted". "Å?" sa Arne, som så ganske forvirret ut. "Men hvorfor ble du sendt til meg?". "Det vet jeg ikke" pep Mtoto, så spurte han: "Har du noen bananer, og noe å drikke?". "Selvfølgelig" svarte Arne. "Bare vent litt". Han gikk til kjøkkenet og åpnet matskapet. Det var stappfullt av frukt fra øverst til nederst!! "Jeg kan ikke huske at alt dette var her igår" tenkte han forbauset. "Du store min!.. Hmm Idag er virkelig en rar dag!". Han tok med seg bananene han selv hadde lagt i skapet, og fylte en stor bøtte med vann. "Vær så god, her er noen bananer, og hvis du vil ha mer så er det masse frukt på kjøkkenet.. Og du kan få en klem også.. bananene er forresten økologisk dyrket!" forsikret Arne, og gav Mtoto en stor, vennlig klem. Arne satte seg ned for å tenke litt mens Mtoto spiste og drakk. Han kunne ikke forstå hvorfor noen ville sende ham en baby elefant. Han skrittet frem og tilbake i stuen, mens han prøvde å finne ut av tingene. Så bestemte han seg for å se om innpakningspapiret kunne fortelle noe om hvem som hadde sendt Mtoto, og hvorfor... Postfrimerket var fra Det Ytre Kongo i Afrika, og da han leste adressen, skjønte han hva som hadde hendt.... Pakkepapiret var temmelig skittent etter den lange reisen, men han klarte likevel å tyde navnet til dem pakken egentlig var tilegnet: "Arnaldo's Omreisende Sirkus".. "Men, navnet mitt er Arne Olav Sirius" utbrøt Arne, "Jeg er ikke noe 'Omreisende Sirkus'! Du skulle ikke blitt sendt til meg, men til et sirkus! Jeg har sett plakatene i byen. De kommer hit i neste uke, da kan jeg levere deg til dem!" Arne satte seg ned og smilte. Endelig var mysteriet oppklart! ................................... Mtoto begynte å gråte. "Men, hva er i veien?" spurte Arne, og gav Mtoto en klem. Han var veldig glad i å få klemmer selv, skjønner du. "Jeg vil ikke være på et sirkus", hulket Mtoto. "På sirkus blir dyrene tvunget til å gjøre ydmykende ting, og de blir slått hvis de ikke gjør det de skal. Jeg vil tilbake til mamma'n min!!". "Selvfølgelig" sa Arne. "Jeg er fryktelig lei meg.. Jeg burde ha skjønt det. Sirkuser er ikke snille mot dyr; de får dem til å gjøre unaturlige kunster for å få uvitende mennesker til å le. Unnskyld.. Selvfølgelig skal jeg ikke ta deg til sirkuset. Jeg skal hjelpe deg å finne moren din, det lover jeg". - BILDE - Arne smilte igjen. De ga hverandre en klem, og Arne gikk for å lage en ny kanne urtete. Han hadde endelig funnet noe å gjøre, en ny mening med livet sitt. Han smilte, men bare for en stund, for han skjønte plutselig at han ikke hadde nok penger til å kjøpe billetter, slik at de kunne dra til Kongo. Hva skulle han da gjøre? "Ikke vær redd" trøstet han Mtoto, "vi skal nok finne på noe". ................................... Flere dager gikk, og Arne visste ennå ikke hvordan han skulle få tak i pengene han trengte. Det virket som om det var en umulig oppgave. Arbeidsledighetstrygden var så liten og matutgiftene ble bare større og større. Det værste var at sirkuset hadde kommet og satt opp teltet sitt like ved Arne's hus. Mtoto var redd, han savnet moren sin og ble bare tristere for hver dag. Arne's klemmer hjalp litt, men tenk om han aldri fikk se familien sin igjen? ................................... En ettermiddag gikk Arne en tur forbi sirkuset. Han så noen lastebiler med elefanter i. To av dem var på Mtoto's alder. Den tredje elefanten var litt eldre, den hadde veldig liten plass, og så uendelig trist ut. Arne ble også trist, og begynte å gråte. Den store elefanten stakk snabelen sin ut fra lastevognen og strøk Arne over håret. - BILDE - "Å, jeg er så lei meg", sa Arne. "Jeg er så lei meg for at mennesker er så grusomme og holder dere fanget. Men jeg skal prøve å hjelpe dere. Jeg lover. Jeg har allerede en elefant som jeg skal redde; han heter Mtoto og oppholder seg i stuen min". "Mtoto?" sa elefanten.. "Jeg hadde en lillebror der hjemme i Kongo som het Mtoto! Han ble bortført av noen fæle menn like før jeg selv ble fanget. Jeg tør ikke tenke på hva som kan ha hendt ham etterpå". "Jeg kommer tilbake senere", lovte Arne. Han tørket tårene og gav elefantens snabel en klem. Da Arne kom hjem til Mtoto, fortalte han om de andre elefantene, og at han planla å sette dem fri. Mtoto lyste opp og gledet seg til å få selskap av dem. Samme natt, da klokken var to, forlot Arne og Mtoto huset, og gikk så stille de kunne mot sirkuset... Hele byen sov. - BILDE - Da de kom frem, banket Arne forsiktig på den store elefantens vogn, og hvisket "våkn opp! Det er meg, Arne og min venn Mtoto". Elefanten våknet og stakk snabelen ut for å gi Arne en klem. Så luktet han på Mtoto. "Oj!" utbrøt Mtoto og elefanten samtidig. "Hysj!" hvisket Arne "dere vekker jo hele byen!". "Men dette er jo broren min!" ropte Mtoto ivrig. Arne måtte sette seg ned en stund, og tok en slurk peppermyntete fra termosen han hadde med seg. Hvorden skulle de klare å åpne vognene? De var begge låst med solide kjettinger og hengelåser.. Dette var ikke så lett som Arne først hadde trodd. Da husket han fra tidligere på dagen, da han hadde sett at vektløfteren på sirkuset hadde båret et stort nøkleknippe i beltet sitt... Nå så han til sin overraskelse at den sterke mannen ennå sov ved den samme sirkusvognen.. Arne listet seg på tå bort til ham. Mannen snorket høyt og uregelmessig. - "Se på ham!" tenkte Arne. "det er ikke muskler.. det er bare fett og mucus, resultat av alle dyrelikene* han har spist. Trolig blandet med fermentert frukt** og melken fra andre dyr***.. ikke rart at han trenger å sove så mye!" [Arne visste nemlig at bl.a. å spise kjøtt gjør én doven og tung i kroppen]. Uten å nøle bøyde Arne seg ned og løsnet nøkleknippet forsiktig fra den sovende vektløfteren. Han måtte prøve flere ganger, men klarte til slutt å låse opp begge vognene. Snart var han på vei hjem, med en liten flokk på fire elefanter bak seg. ................................... Dagen etter våknet Arne med en følelse av at huset hans plutselig var blitt så lite... "Hva i all verden skal jeg gjøre nå?" sukket han. "jeg kan ikke ha dere her lenge, for dere spiser flere bananer enn meg, og jeg har ikke råd til å kjøpe en eneste flybillett.".. Han satt og tenkte i flere timer, før han endelig fant løsningen. "Jeg vet det! Selge huset mitt! Jeg synes det er for lite uansett, og det er virkelig på tide at jeg blir mindre materialistisk og mer avslappet. Jeg selger TV'n også.. Kommer sikkert til å savne Barne-TV, men pytt sann, jeg har følelsen av at min egen virkelighet er i ferd med å bli mye mer spennende!". Elefantene hadde nå blitt i betydelig bedre humør, og var så spent på sin nyvunnede frihet at de knapt nok hørte hva Arne mumlet om... Arne gikk ut i hagen, og snekret sammen et "Til-salgs" skilt. Det tok han med seg til forsiden av huset, hvor han satte det ned i bakken. - BILDE - Senere samme dag, kom en gammel dame og banket på ytterdøren. "Jeg er kommet for å se på huset" sa hun. Hun så seg omkring. "Åå! Du har elefanter!" utbrøt hun overrasket. "Min kjære onkel Thomas pleide å bo i India, og han hadde også en elefant! Herlige vesener! De glemmer aldri noe. Jeg har selv en katt som heter Buster, borettslaget lot meg ikke få ha noe større.". "Så deilig!" svarte Arne, og gav den lille damen en stor klem. "Vel.. Jeg kjøper huset!" sa hun. "Jeg vil gjerne flytte inn allerede på mandag". "Det er helt flott det" svarte Arne.. "Jeg har en del vegansk mat på kjøkkenet som jeg ikke tror at jeg rekker å spise, går det bra hvis jeg lar det stå?". "Vegansk mat? hva i all verden er det?". Undret damen. Arne satte seg ned og forklarte henne alt om industrielt husdyrhold, og lidelsene forårsaket av meieri-industrien. "Men javisst går det bra" svarte hun endelig.. "Jeg og Buster skal nok klare å spise det som står igjen".. Så tilføyde hun tenkefullt - "Jeg skulle ønske at noen hadde fortalt meg alt dette tidligere!". .............. Neste dag, etter at Arne hadde vært ute for å kjøpe frukt til sine nye venner, satte han seg ned for å bestille flybillettene. "Hallo, er det 'Etiske Reiser'?" spurte Arne i telefonen. "Ja.. Hva kan jeg hjelpe dem med, herr..?" svarte en dame som het Grete. "Mitt navn er Arne Olav Sirius, og jeg vil gjerne bestille 5 billetter til Kongo. 3 barn og 2 voksne.." "Skal det være til det Ytre eller Indre Kongo?" "Det Ytre, takk. Fredag morgen helst. Og jeg vil gjerne bestille et vegansk måltid, og fire fruktarianske, takk. Vegansk betyr uten animalske produkter, heller ikke melk og.." "Ja, herr Sirius, vi vet hva vegansk betyr" avbrøt Grete. "dette er jo 'Etiske Reiser', vet du. Røyking er selvfølgelig strengt forbudt på alle våre avganger. Jeg har registrert dine mat bestillinger. Vi har ledige plasser på fredag morgen klokken 11:30. Vil det passe for Dem?". "Det høres helt flott ut for meg" svarte Arne. "Ok, Herr Sirius. Ha en god dag!". Arne tenkte for seg selv at de sikkert kom til å gjøre feil med maten for det pleide det alltid å bli. Om det bare kunne finnes flere veganere.. Da ville alle vite hva det betydde. ................................... De kom sent til flyplassen, fordi de hadde problemer med å finne en stor nok taxi som kunne kjøre dem, og da de endelig fant en, kunne de ikke bestemme seg for hvem som skulle sitte ved siden av hvem.. Alle elefantene ville sitte ved siden av Arne, men endelig kom de seg dit og inn på flyet. "Vennligst fest sikkerhetsbeltene!" sa en vennlig stemme fra midtgangen. Arne gjenkjente den straks. - BILDE - "Det er damen som ordnet billettene for oss" fortalte han Mtoto. "Jeg lurer på om hun også skal helt til Kongo?" Flyet tok av til rett tid, og flykapteinen annonserte at maten snart ville bli servert. Arne hadde tatt med seg noen tegneseriehefter til flyturen, som han satt og leste høyt for elefantene, mens han pekte på bildene. - BILDE - Etter en stund begynte flyvertinnen å servere maten. Arne så at hun kom oppover midtgangen, og lurte på hvorvidt maten virkelig ville være som bestilt. "Vær så god, herr Sirius. 5 fruktarianske til deg og vennene dine". "Fem? Men jeg bestilte fire fruktarianske og én vegansk!" svarte Arne overrasket. "Hei, hva i all verden er dette?!" - "Aldri sett noe lignende!" - "Hallo!" - "Hva slags mat er dette?!" - "Jeg har aldri smakt maken!" - "Mmm virkelig svært smakfullt" - "Flyvertinne!". Alle de andre passasjerene ropte plutselig i munnen på hverandre, mens de pekte på maten. Mtoto ble redd på grunn av alt oppstyret, og gikk for å sette seg hos broren sin. De to andre elefantene klamret seg til hverandre, og Arne reiste seg for å undersøke hva levenet dreide seg om. Noe hadde gått galt med datamaskinen og matbestillingene, slik at alle hadde fått vegansk mat, unntatt Arne og hans venner, som hadde fått de mest utsøkte tropiske frukter... "De gjør alltid feil med matbestillingene!!" sa Arne med et tilfreds smil, og satte seg ned for å spise en mango. Grete meddelte at hun var fryktelig lei seg for at alle hadde fått feil mat, men passasjerene lot til å sette pris på maten likevel. Arne gikk rundt til allesammen for å forklare hva de holdt på å spise, og hvordan de kunne lage slik mat selv. - BILDE - Senere kom Grete, satte seg ved siden av Arne og holdt om armen hans. Hun hvisket i øret hans at hun hadde byttet om på matbestillingene med vilje, og så lurte hun på om hun kunne få smake på noen av druene hans... "Selvfølgelig" svarte Arne. "Jeg har spist noen allerede, men du kan få en klem også, den er økologisk.. Skal du være lenge i det Ytre Kongo?" "Jeg skal være der i hele helgen" svarte Grete. "Jeg heter forresten Grete, og jeg er fruktarianer". "Hmm.. Jeg kunne nok venne meg til den tanken.. Jeg heter Arne, og jeg skal til Kongo for å følge elefant-vennene mine tilbake til hjemmet deres" sa Arne, og forsatte med å fortelle Grete om hvordan han hadde våknet tidlig en morgen og funnet postmannen utenfor, for å levere en elefant som var pakket inn i brunt papir.. og hvordan han senere måtte selge huset for å kjøpe flybillettene til seg selv og sine nye venner. "Å.. det var en trist historie" sa Grete, etterat Arne var ferdig. "Men det ser i det minste ut til at den kommer til å ende bra, og jeg skal hjelpe deg med å se dem velberget hjem". Arne og Grete delte en ny klem, og Grete stakk fingeren sin i en halvåpnet avokado.. "Mmm.." smilte hun, og reiste seg for å fortsette arbeidet. ................................... Mange timer senere landet flyet trygt i Det Ytre Kongo, bare 23 minutter forsinket. Mtoto's bror ble ivrig da han gjenkjente landet sitt fra vinduet. "Vi kommer snart til å være der" forsikret han Mtoto, og begge smilte ved tanken på å se igjen foreldrene, familien og vennene. - BILDE - Arne, Grete, Mtoto, broren hans, og de to yngre elefantene (som var tvillinger og het Mkorto og Mgordo), forlot flyplassen sammen, og satte kursen mot vest og jungelen. - BILDE - Etter flere timers gange, og mange pauser, der allesammen satt og spiste jungel-frukter fra jungel-trærne, nådde de endelig en sti som både Mtoto og broren gjenkjente. Begge to satte avgårde i full gallopp. "Hei, vent på oss!" ropte Arne og de andre. [for elefanter kan springe ordentlig fort om de vil]. Snart kom de alle til en lysning der mange elefanter stod og snakket sammen. Mtoto's bror stoppet opp for å la Arne og Grete vise seg først. "Hvem er dere?" tordnet den største elefanten, som sperret veien for Arne, og dyttet ham bakover med snabelen sin. "Jeg er Arne" sa Arne "Og dette er Grete, og vennene våre som vi har hjulpet med å rømme fra sirkuset." "Er dette sant?" brølte den store elefanten. "Ja, det er helt sant, Mforte" sa Mtotos bror som kom frem bak Arne. "Mfriar!" skrek den store elefanten som het Mforte ivrig. "Og Mtoto!" Snart hadde hele elefantflokken omringet dem, og alle snakket ivrig om hva som hadde hendt. Mtoto og broren, Mfriar, fant snart foreldrene sine, Mchichi og Mhaha. Alle danset glade omkring, lykkelige over å være gjenforenet med hverandre. - BILDE - "Men hva med Mkorto og Mgordo?" spurte Arne. Og da ble stemningen brutt og alle ble stående stille. "De kommer ikke herfra, og de vet ikke selv hvor hjemmet deres er!? Hva skal vi gjøre med dem?". "Vel, de er mer enn gjerne velkomne til å bli hos oss" sa Mforte vennlig, han var utvilsomt lederen av flokken. "Vi skal passe på dem som våre egne, og se til at de har det bra. Hva synes dere selv?". Mkorto og Mgordo så på hverandre og bestemte seg for å bli. De savnet foreldrene sine, men de hadde iallefall hverandre, og disse elefantene så snille ut. En dag, når de ble eldre, kunne de kanskje dra for å lete etter sitt gamle hjem. Arne var glad. Han gav elefantene og Grete en klem, og så satte de seg ned for å spise durian, alle som en. - BILDE - .The End.. ETTERORD (EPILOG) Veganisme er ikke bare en sær måte å spise på, men en levemåte basert på barmhjertighet og medfølelse. Utgangspunktet er at levende skapninger skal behandles med respekt, og ikke som ting man kan ale opp og drepe, for underholdning og profitt. Vær så snill.. Stopp alle former for dyremishandling og utnyttelse av dyr, og forstå at hvert enkelt dyr er et [individuelt], sansende vesen og vil lide som du eller jeg, når våre miljøer ikke lengre er naturlige.. P.S. Om du er nysgjerrig etter å vite hvordan skapet hans ble fylt opp med frukt.. Hvordan tvilling-elefantene kom seg hjem igjen, eller hva som skjer videre i vår unge, veganske helt Arne's liv.. Da er det en helt annen historie, og jeg er redd du vil måtte vente tålmodig.. Eller utålmodig om du vil.. Kjærlighet og fred, og klemmer til allesammen. Og husk, at den eneste grunnen til hver eneste krig noensinne, var for at makten skulle fortsette å ligge i hendene på de materialistiske rike.. Og den eneste grunnen til at vi er enige med dem, er fordi vår mat er forgiftet og gradvis råtner inni oss... Mango....... |
